Har hatt litt dilla på neglelakk på sensommeren :) Er så utrolig mange fine farger og nyanser denne sesongen! Har tidligere blogget om Chanels karakteristiske mulvarpfarge, og IsaDoras vakre grålilla lakk. Nå har jeg funnet en koksgrå som også er lekker til lillatoner og generelt svært anvendelig til mine farger iallefall :) Jeg har aldri fått til svarte negler, men med denne fargen får du litt samme effekt, bare ikke fullt så dramatisk. Love! Fargen heter "You don't know Jacques" fra OPI :) "Barefoot in Barcelona" i samme serie ser også fantastisk ut! *Ønske mæ*
Våknet til høljeregn, så da bestemte Heidi og jeg oss for å ta oss en tur til Gulskogensenteret :) Shopping og kafékos! Var så trivelig og timene gikk så fort :) Vi så ikke på klokka i det hele tatt. Og da vi endelig gjorde det, oppdaget vi at den var over 17! - Vi hadde vært der i 5 timer!! Skyndte oss å gjøre de siste ærendene og sprang til bussen. Dermed var klokka nesten 18 før vi var hjemme, og vi skulle være ferdig pyntet på fest kl 19!! Utrolig hvor effektiv man blir når en har dårlig tid! Dusj, make-up, fant antrekk og lakka negler. Og likevel rakk vi bussen i god tid :) Skills! Haha ;D Blei en veldig hyggelig kveld med ost og vin, gode venninner og mye latter :) Perfect! Takk jenter! ♥
I dag landa Panorama Hålogaland i postboksen min :) Glede! Jeg har nemlig fått teksten min på trykk der! Et helt oppslag - første artikkel i bladet (s. 4 og 5)! Hurra, så kry ♥ Panorama Hålogaland er et magasin som kommer ut i posten til folk i Hålogalandregionen (Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen), og handler om mennesker, natur, kultur og opplevelser i området. Den trykkes i 50.000 eksemplarer, og er regionens største magasin. Jeg var i Roma på klassetur i mars, og da vi kom hjem fikk vi i oppgave å skrive en tekst fra turen med valgfritt tema. Jeg tok utgangspunkt i Ola Bremnes sin sang "Send mæ et brev" som jeg synes så vakkert beskriver den italienske stemninga. Bremnes-søskenene har laget noe av det fineste vi har av nordnorsk visekunst, spør du meg, så det var spennende å kunne hylle Ola litt på denne måten. Jeg skrev rett og slett brevet han "ber" om i sangen. Samtidig prøver jeg å sammenligne nordlendingen og italieneren :) Synes det ble ei artig vinkling, så jeg sendte teksten til Harstad Tidene og fikk for noen uker siden svar at de ville gjerne trykke den i dette magasinet :D Happy happy! Ekstra gøy var det at flere av de andre sakene de hadde med denne gangen var veldig innen mine interesser: Romantisk interiør i en sveitservilla, it-vesker gjennom tidene (Mulberry, Gucci osv.) og sjokoladefabrikk :D Perfekt!
Ble du nysgjerrig? :) Du kan etterhvert finne en link til pdf-utgaven her, men den er ikke kommet ennå. I mellomtiden limer jeg inn teksten min her så får du lese :) Men først må du lese sangen - anbefaler å høre den! Vakker! Du finner den på albumet Soløye (2000).
Send mæ et brev
Av Ola Bremnes (fra albumet Soløye, 2000)
”Send mæ et brev fra et hemmelig sted
med trange og snirklate gate.
Send mæ nån linje om solsvidde hus
villvin som fingre med teggel og grus.
Skriv og fortell at du fann en kafé
kor vi kunne sitte og prate.
Send mæ ei melding som si du e tel
og trives når dagan får flyte.
Send mæ nån bilda med klassisk kultur;
engla i springvann og katte på mur.
Skriv om en mjuk og marineblå kveld
og natta vi så skulle nyte.
Send mæ et livstegn, et ørlite kny
- æ treng det når høstregnet flomme.
Skriv om et rike i rødt og turkis
svarte oliven og sommervarmbris.
Send mæ et brev fra en middelhavsby
Og si æ må endelig komme!”
❦
”-Send mæ nån linje om solsvidde hus, villvin som fingre med teggel og grus.
-Send mæ nån bilda med klassisk kultur; engla i springvann og katte på mur”
-Ja, du må endelig komme!
Kjære Ola!
Tenk å reise fra tre minusgrader og snø til en tidlig vår ved Middelhavet! Stige ut av flyet en dag i mars og kjenne en sommervarm bris stryke gjennom håret. Lufta har temperatur som en gjennomsnitts sommerdag i nord. Jeg kjenner jeg fort kan venne meg til dette og trives.
Jeg er på kunsthistorietur til Roma med klassen min fra Høgskolen i Buskerud, som ligger omtrent midt mellom den evige stad og den unge sivilisasjonen i Troms. For min del er det tredje turen til Italia. Jeg har tidligere opplevd begge sidene av ”støvelskaftet,” Rivieraen med badeturisme og Venezia med karneval og opera. Nå førte mine veier til Rom, mer italiensk enn noe annet, mest av alt historie- og kulturbyen med rester av gammel storhetstid.
Men det er ikke fordums triumftog, gladiatorer og verdensmakt som imponerer meg. Jeg tiltrekkes mer av arkitektoniske og kunstneriske detaljer, det prangende så vel som det enkle. I London hang jeg meg opp i utforming av hustak og dører. I Roma var det de trange gatene og fargepaletten som fanget meg, turkis, rosa, korallrødt, beige og okergult på gjennomførte murbygg med tegelsteinstak, istedenfor blanke, kalde skyskrapere. Dermed får Roma en sjarm som man ikke skulle tro en storby kunne ha.
Kontrastene blir store når man kommer fra Nord-Norge, en landsdel med ei relativt ung historie i det europeiske kulturbildet. Trondenes kirke fra senmiddelalderen er enestående og ærverdig i nord, men enkel i forhold til gudshusene i tidenes hovedstad. Trehusboligene våre er langt mer funksjonelle enn vakre og solsvidde, og det er sannelig god plass mellom dem.
I Roma bor og lever folk tett, og vi som besøkende får også folk tett på. Hjemme roper vi kanskje hei til naboen, mens de her tar seg tid til et kyss på hvert kinn. Vi har en større intimsirkel. Vi er ikke vant med å ha fremmede mennesker så tett innpå oss, verken fysisk eller verbalt. Komplimentene sitter løst hos italienerne og kan komme litt brått på når du går på gata. Oftest har man passert før man får mumlet fram et ”grazie”.
-Eller kanskje er ikke italienere og nordlendinger så ulike likevel? Nordlendinger tillegges å ha en avslappet, direkte og lite tilgjort væremåte. Det har iallfall italienerne. De er lette å komme i kontakt med, og de er vennlige. Kjærligheten til god mat, gjerne tradisjonsmat, er sterk. Temperament og lidenskap er vel også fellestrekk som man kan kjenne igjen. Det italienske språket er også fargerikt og rikt på dialekter, som det norske.
Å gå ut i Roma en tidlig morgen er som å vandre rundt i en historisk film samtidig som man får med seg dagens hverdag. Klesvasken henger på ei snor over gatene og en eldre herremann nyter morgenkaffen mens han leser avisen på en liten fortauskafé. En annen er på tur for å levere varer i sin lille trehjulsbil, og et forelsket par suser forbi på en kremfarget Vespa. Du hører lyden av sildrende vann fra en av byens mange fontener og kjenner de første solstrålene begynne å varme. Engler i springvann, katter på mur.
Her flyter dagene. Jeg lever. Så har jeg bestemt meg for å reise tilbake hit om kort tid. Jeg har funnet en litt hemmelig kafè med bord for to og utsikt, og skriver mest for å si at da må du gjerne komme...
Kom over denne oppskrifta på vg.no og lot meg friste... Deilig søndagsfrokost! Droppa sirupen, men godt likevel ;) Nyt! ♥
Foto: Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen (vg.no)
4 porsjoner
Ingredienser:
4 egg
6 dl hvetemel
2 ts salt
6 ss smeltet smør
6 dl melk
3 ½ ts bakepulver
4 ss sukker
1 kurv blåbær
lønnesirup etter smak
Pisk eggene lett. Bland sammen alt det tørre og tilsett eggene, smeltet smør og melk.
Rør til det er så vidt samlet, det kan gjerne være litt klumper. La røren svelle en god stund, gjerne over natten.
Hell en øse røre i stekepanna på middels varme og slipp 6-7 blåbær på hver pannekake. Stek til de er gylne på begge sider og gjenta til du har brukt opp all røren.
Serveres rykende varme med friske blåbær og selvfølgelig lønnesirup.
Pannekaker med blåbær i røra er kjempegodt. Og her gjør vi som kanadierne; spiser dem med lønnesirup.
Høsten er tida med lav sol, gylne farger og innekos. Jeg får alltid behov for lune klær (ull, sauskinn, skjerf, strømper osv) og noe varmt i koppen. Det er den sesongen der det føles helt lov å kose seg under pledd med gode filmer. Hyggelig vennelag med middag og vin eller sprelske spillkvelder er også kjempegøy :) Nyt sesongens deilige råvarer: Sopp, epler og bær. Gå kveldstur under stjernehimmelen sammen med noen du er glad i. Tenn telys og drøm deg bort i ei god bok - eller kanskje skriv din egen? :)
Filmer jeg skal se denne høsten:
Mitt boktips for høsten er serien DeLuxe av Anna Godbersen. Dette skriver Cappelen Damm om serien: "Vakre piker i henrivende silkekjoler på ball til morgengry. Hensynsløse menn med sjarmerende smil og farlige hensikter. Hvite løgner, svarte hemmeligheter, ulovlig kjærlighet og en overhengende angst for skandale. Velkommen til Manhattans overklasse anno 1899! I DeLuxe-bøkene følger vi de vakre og beundrede søstrene Elizabeth og Diana Holland, som danner eliten i New Yorks sosietet. Da de plutselig oppdager at deres posisjon står for fall, utløses plutselig en rekke hendelser som truer deres hittil løfterike fremtid."
Boltre deg i høstens trender og ikke vær redd for å eksperimentere litt. Noen stikkord for denne sesongen er: Camel/pudder/rødt, 50-tallets lady (ala Grace Kelly), blonder, cape, aviatorjakken, nordisk strikk, hatt.
Jeg elsker kafélivet, både alene og sammen med venner. I høst skal jeg ta med meg pensum og nyte en kopp kaffe eller te :) Lesinga blir plutselig mer fristende da!
Nyt alt sesongen har å by på, gjør det på din måte og SMIL! ♥
Fikk litt inspirasjon da jeg kom på butikken i går og så høstens råvarer bugne foran meg. Jeg er egentlig ikke så glad i sopp, men jeg kjøpte med meg litt pluss en løk. Fikk lyst å lage soppstuing som tilbehør til skivet kyllingfilet. Og det ble SÅ godt! Ingen oppskrift, men du bare smaker deg fram :) Veldig enkelt! Etter å ha stekt og krydret kyllingen og lagt den til side, startet jeg prosjektet med samme panne: Delte soppen i små biter og løken i halve ringer. Stekte det mykt i margarin. Flaksalt og pepper over. På slutten hadde jeg over en dash hvitvin (jeg hadde JB riesling) og så litt fløte. Ble utrolig god smak! Ble bare saus nok når det koker litt inn til at det legger seg rundt løken og soppen. Perfect! ♥
Jeg elsker planlegging og å ha oversikt over alt som skal skje; bursdager, navnedager og alt som skal huskes. Har brukt min kjekke A6 agenda i 3 år nå, men som alltid ellers liker jeg å personliggjøre tingene mine. Så jeg har pyntet kalenderen min med noen av mine favorittbilder på skillearkene. Slik har jeg inspirasjon og godfølelse med meg når jeg åpner kalenderen og ser alt jeg må gjøre :) I tillegg har jeg funnet en perfekt tusj som gir tydelig skrift og helhetlig inntrykk og noen fargetusjer som kan freshe det hele litt opp :)
Jeg satte sammen en lett og deilig rett her om dagen. Ble overraskende smakfullt faktisk! Så jeg deler den med dere :) Det er rett og slett en lun kyllingsalat med litt ekstra snadder:
Stek kyllingfilet i små biter/skiver og krydre med Santa Maria Chicken&Steak.
Lag salat av isbergsalat, agurk, paprika og purreløk.
Hell litt rapsolje over og dryss med Cemo salatkrydder.
Tilsett soltørkede tomater, tørkede tranebær og peanøtter.
Ha over kyllingen.
Serveres med Bama tzatziki og varmt nanbrød (coriander&garlic).
Var på kino i kveld og så filmen "Letters to Juliet". For en utrolig nydelig film!! Visste fra første bilde at denne filmen kom jeg til å like :) Og ikke bare like, men jeg ble fylt med en utrolig godfølelse og inspirasjon, og jeg følte at jeg svevde da jeg kom ut av salen. Den rørte meg veldig rett og slett. Jeg ser at den ikke har fått så gode terningkast over alt, og mange vil sikkert si den er forutsigbar og sukkersøt. Men når en film rører deg og gir deg en følelse som varer lenge etter skjermen har gått i svart, da får terningkast null betydning. Og det gikk plutselig opp for meg hvor individuell en filmopplevelse faktisk er. En film er en drømmefanger! Mine favorittfilmer inneholder ofte elementer av lykkelig kjærlighet, musikk og dans, mestring av det "umulige", moter og detaljer m.m. Og happy ending ;) hihi. Actionfilmer gir meg lite. Mens min venninne sa at actionfilma kunne vekke noe i henne ettersom hun en periode hadde lyst å gå i Forsvaret. Og det er jo akkurat det som er så fantastisk med filmer! De henter fram drømmer, lengsler, noe du selv ikke tør eller noe du håper å få til i framtida. Dette er riktig nok bare min teori :) Hva tenker du? Uansett håper jeg høsten byr på fine, kule, spennnende, romantiske og morsomme filmopplevelser for deg! Enjoy!
Ok, det er faktisk andre gang på tre dager at jeg ser denne filmen!! Fikk bare en intens lyst til å se den på lørdag og i dag fikk jeg den samme trangen. Lurer på hva det betyr. Hva det er som trigger meg så med denne filmen. Husker da den kom i 2006. Jeg bodde i Kongsberg og trivdes ikke med studiet mitt. Så fikk jeg 4 gratisbillettter til førpremiere med rød løper og goodiebags på kino i Oslo! Og den følelsen var bare ubeskrivelig! Følte at alt bare stemte! Fra vi satte foten på den røde løperen og når "Suddenly I see" strømmet ut over salen i det filmen startet...magic! Følte jeg svevde på en lykkesky da jeg kom ut i sola igjen. Er nok mye i filmen som apellerer til meg. Jeg elsker mote, magasiner, stilen, detaljene, karakterene. Det å mestre en jobb så godt som hovedpersonen etterhvert gjør er noe jeg virkelig ønsker selv. Riktig nok vet jeg ikke om jeg hadde taklet å jobbe for en slik sjef. Er muligens litt for sårbar til det, i tillegg til at jeg blomstrer mest i et positivt miljø der det gis tilbakemeldinger. Men jeg er og blir fascinert av denne godbiten av en film. Den vekker noe i meg som jeg ikke helt greier å sette ord på ennå, men one day... ;)
Sitter på balkongen og nyter en varm og solrik søndag! Er flink pike og leser pensum faktisk! :) Dobbelt godfølelse ;) Hadde det ikke vært for støyen fra togene og hovedveien like under meg, hadde dette vært ren idyll. Har god oversikt her jeg sitter, og jeg har ikke tall på hvor mange som har gått søndagstur forbi huset her. Men det forunderlige er at alle, absolutt alle, har hund! Ettersom jeg er redd for hunder, er jeg såre fornøyd med å befinne meg 3 etasjer over bakken akkurat nå :) Men tanken slo meg: - Hvem går egentlig tur med hvem? Hunden er aktiv av natur og behøver å bevege seg, så eieren tar den med på tur. Men er det ikke egentlig slik da at det er hunden som får eieren til å bevege på seg? Vi andre sitter jo tydligvis i solveggen eller foran tv'n fortsatt. Tror jeg må motbevise teorien min og gå meg en søndagstur! Til nærmeste kafé kanskje? ;)
