Sommer i Drammen

For ei helg! Drammen har vært badet i sol og velsignet med høye temperaturer! Folk brettet opp skjorteermene og spiste is. Jeg greide heller ikke sitte inne, selv om jeg har nok å gjøre. Rommet mitt ble raskt omgjort til drivhus i det sola traff vinduet, så konsentrasjonen forsvant relativt raskt. I stedet fant jeg meg en solplass midt på torget og nøt en deilig iskaffe mens jeg skisset logoforslag til prosjektet vårt :) God løsning! Innimellom ble det små pauser med danske ELLE! Love it!!

Påfyll, takk!

Ett av nyttårsløftene jeg ga meg selv, var å unne meg flere konsertopplevelser i 2012. Jeg har alltid elsket musikk, teater, musikaler og alt innen kulturlivet, og jeg fylles med deilig energi etter hver kulturopplevelse. Likevel gjør jeg slikt alt for sjeldent. Jeg innrømmer at det har litt med pris å gjøre, for det koster jo en del, og som student føler jeg at jeg må være sikker på at det blir superbra før jeg bestiller. Derfor kjøper jeg heller ikke filmer jeg ikke har sett, men det er en helt annen sak ;) 

Vi har kommet til mars måned, og jeg føler meg svært tilfredsstilt med at jeg så langt i år har fått med meg en fabelaktig konsert med Veronica Maggio, musikalen Chicago i London og en nydelig kveld med Jonas Alaska på scenen. Jeg har også sikret meg billett til lørdagen av Working Class Hero-festivalen i Drammen til sommeren med bl.a. Bernhoft på programmet, og jeg tror sommerfestivalen i hjemkommunen min også vil by på flere godbiter. Jeg tror jeg er en takknemmelig publikummer, fordi når det kommer til live-fremførelser kan jeg godt synge med og kose meg innen et bredt spekter av musikkgenre. Det har nok mye med at jeg har vært heldig å få delta på mange kulturevenementer fra jeg var lita jente, og det har gitt meg enormt mye. 

Likevel er det ekstra stas når de på scenen tar meg med storm og imponerer med sine talent. Jeg fylles med dyp respekt og beundring, og det gir meg en godfølelse som sitter i kroppen i lang tid etterpå. Og igjen tenker jeg: "Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?" Slik har det vært med alle opplevelsene i 2012, så her kommer ei kort oppsummering :) 

19/2: VERONICA MAGGIO

 

I nesten ett år har jeg ønsket å høre henne live og endelig klaffet det! Maggio kom til Drammen og Union Scene, bare 5 minutts gange fra der jeg bor :) Perfekt! Det siste albumet hennes, Satan i Gatan, gikk på repeat hele eksamensuka i mai i fjor, og jeg tror jeg aldri før har vært på en konsert der jeg kjente alle sangene. Hit etter hit! Jeg sto tre rader fra scenen og hadde øyekontakt med henne flere ganger. Og jeg ble så imponert, for dama kan virkelig synge! Med attitude, rå stil og klokkeklar røst og herlig formidlingsform, tok hun Drammen med storm. Jeg gikk ut i februarnatta fylt av deilig energi og med et stort smil om munnen. For jeg fikk møte henne og hun kjente meg igjen fra salen!

- Jeg liker Maggio og Maggio liker meg! ;D

29/2: CHICAGO

Studietur til London ei hel uke var ikke feil! Med vårlige temperaturer, blomstrende trær og ikke en snøflekk i sikte, nøt vi storbylivet med tett program. Og man kan ikke reise til London uten å få med seg minst én musikal. Forrige gang var jeg på Phantom of the Opera; storslagen og fabelaktig! Denne gangen ble det Chicago; sexy, frekk og humoristisk. Utrolig nok kjente jeg ikke historiene godt i noen av de to før jeg så dem, men jeg kjente mye av musikken. Og de må kanskje sies å være motpoler når det kommer til stil og arrangement. Mens Phantom of the Opera er overdårdig i scenografi og kostymer, er Chicago strippet ned på alle måter. Ingen klassisk scenografi i det hele tatt egentlig. Kun et stort band på scenen, delt i to seksjoner av ei trapp som skuespillerne anvendte flittig. Ellers var det kun utvippbare stiger på hver scnenekant og sorte pinnestoler. Alle var svartkledd i minimale kostymer. Høy nettingstrømpefaktor ;) Men det fungerte! Det fungerte helt rått!! Gode stemmer og mye dans :)

Evening Standard omtalte musikalen slik: "An irresistible mix of murder, sex and showbiz", - og jeg sier meg enig.

16/3: JONAS ALASKA

Plutselig står han på klubbscenen på Union, årets nykommer-vinner fra Spellemannsprisen. Med hatt og gitar. Ingenting mer. Foreløpig. Han har en unik evene til å fengsle publikum med sine låter. Med kun stemmen sin, en gitar og noen ganger et munnspill eier han scenen. Og jeg blir ståede stum av beundring for at en så ung mann tør å stå der og gi av seg selv uten noen forstyrrende tilleggselementer. Mer naken kan man faktisk ikke være med klær på. Han varierte mellom sarte ballader og litt mer uptempo låter, ispedd overganger med glimt i øyet. Litt uti konserten kom også hans to korister på scenen. Den ene var årets Urørt-vinner, Mikhael Paskalev, og den andre var Alaskas kjæreste, Billie Van. Disse tre utfylte hverandre med vakre harmonier og fylte rommet med stemmene sine. Gåsehud! Med mye særpreg og referanser til bl.a. Paul Simon og Bob Dylan, ble dette en konsert som rørte meg langt inn i hjerterota flere ganger. Det finnes kun ett ord: - Magisk!

Lady sings the blues

En liten lørdagscollage med lekker lysblå inspirasjon :) Solskinnsklem!

Og stille blei det...

Source: citified.blogspot.com via Nikki on Pinterest

Beklager så mye manglende bloggaktivitet dette året! Føles som jeg har vært litt i dvalemodus de siste ukene. Alt for mye "burde-burde" har gjort meg særdeles lite kreativ og inspirert. Men det er utrolig hva litt solskinn kan gjøre! Våknet til en nydelig dag i Drammen og bestemte meg for å pynte meg og gå ut. Følte meg fjong og kjente lysten til å gjøre ting så smått kom snikende. Deilig! Setter stor pris på små etterlysninger av innlegg. Hyggelig å vite at noen faktisk følger med på min lille blogg :) Lover å oppdatere litt oftere! Håper alle får ei helg fylt med solskinn både inne og ute! Klemmer ♡